Gallupdemokratiet

Av Lars Erik Bartnes, EU-ansvarlig i Senterungdommen

Meningsmålingsbyråer i Norge som MMI, Opinionen og Norsk Gallup får stadig mer makt. Deres målinger er styrende for hva som blir viktig i den politiske debatten. Hvor langt kan meningsmålingsdemokratiet gå før det er et demokratisk problem?

Meningsmålinger har etter hvert blitt svært vanlig. Det er snart ikke en eneste ting det ikke blir utført meningsmålinger om. Noen av de mest kjente meningsmålingene er EU-barometeret og partibarometeret. Her blir det utført målinger hver måned, og resultatet får som oftest stor medieoppmerksomhet. For de politiske partiene er disse målingene blitt et politisk regnskap som presenteres mot slutten av hver måned. Hvis et parti klarer å gjøre det godt ved disse målingene, er partiet bortimot garantert gratis medieoppmerksomhet.

For et politisk parti er medieoppmerksomhet helt avgjørende. Det er liten tvil om at disse meningsmålingene presser partiene til å drive valgkamp hele året, 24 timer i døgnet. Resultatet av dette er at partiene blir stadig mer populistiske. Så langt er ikke dette noe nytt. I tiden framover vil disse meningsmålingene få enda større makt. Så stor makt at det blir helt absurd. Jens Stoltenberg har gjort det klart at en ny søknad om norsk unionsmedlemskap vil bli sendt når meningsmålingene viser et sikkert ja til unionen.

I et sikkert ja på meningsmålingene ligger det at det helt sikkert vil bli et klart ja-flertall ved en folkeavstemning. Resultatene av dette er svært omfattende. La oss si at EU-barometret ikke viser et sikkert ja til union etter stortingsvalget i 2005. Da blir resultatet mest sannsynlig at vi får en sentrum-venstre-regjering. Arbeiderpartiets landsmøte våren 2005 kommer mest sannsynlig til å vedta at unionsmedlemskap er det viktigste for partiet i stortingsperioden 2005-2009, så da kommer en eventuell sentrum-venstre-regjering til å gå av når målingene viser et sikkert ja. La oss så si at EU-barometret viser et sikkert ja-flertall etter stortingsvalget i 2005. Da vil Norge mest sannsynlig få en Høyre-regjering som søker støtte fra sak til sak i stortinget. Denne regjeringen vil igjen bli kastet i det øyeblikk målingene viser et nei-flertall.

Jeg må si det er et merkelig styringssystem vi er i ferd med å få. Som kjent finnes det tre former for løgn. Den første er vanlig løgn, den andre er hvit løgn og den tredje er statistikk (meningsmålinger). Er det riktig at vi skal overlate så mye av den politiske makten til meningsmålingsbyråene? Kan vi være sikre på at de ikke har politiske ambisjoner? I gallup-demokratiet er det i all fall ikke folket som bestemmer.