Unionens nye grunnlov

EU er nå i ferd med å få sin egen grunnlov. Denne grunnloven skal erstatte de gamle traktatene som Unionen har styrt etter fram til nå. Årsaken til denne grunnloven er at EU utvider fra 10 til 25 medlemsland. Når det blir så mange medlemsland må man flytte flere avgjørelser som i dag blir tatt av medlemslandene over til Unionen. Hvis man ikke gjør det, vil ikke EU bli styringsdyktig. 25 medlemsland kan ikke sitte og forhandle seg imellom hver gang det skal fattes et viktig vedtak. Grunnloven legger derfor opp til at så mange avgjørelser som mulig skal fattes ved flertallsavgjørelser. Dette øker sjansen for at Norge som EU-medlem, og et lite land, vil måtte gjennomføre tiltak som vi er grunnleggende uenig i.

På en rekke områder utvider EU sitt beslutningsområde. Det mest dramatiske er at Unionen overtar ansvaret for utenriks- og sikkerhetspolitikken. Innunder dette ligger også forsvarspolitikken. Dette forslaget betyr at det er EU sin nye president som vil representere Unionen utenfor dens grenser. Som EU-medlem vil derfor Norge ikke lenger ha muligheten til å føre vår egen utenrikspolitikk. Norge har den siste tiden fått en rolle som fredsmegler i verden. Denne rollen har vi fått fordi vi er et selvstendig land som ingen frykter. Norge har også i den senere tid oppnådd en rekke positive resultater i internasjonale fora. Blant annet har Norge vunnet fram med en rekke miljøsaker i FN-systemet.

Når det gjelder den felles forsvarspolitikken, så er målet til Unionen å få en militær kapasitet som kan forsvare Unionens interesser utenfor deres eget territorium. Hva som ligger i dette er vanskelig å si, men det kan minne mye om den politikken USA fører. Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende er at grunnloven pålegger alle medlemsland å øke sine forsvarsbudsjetter. Det er svært få land som har grunnlovsfestet en militær opprustning.

Grunnloven innfører et eget unionsmedlemskap. Dette betyr at en tysker, i tillegg til å ha et tysk statsborgerskap, får et unionsborgerskap. Dette er ikke uproblematisk. Dette betyr at du kan flytte til det landet som passer deg best, og benytte deg av de velferdsgodene som finnes der. Ved et medlemskap er det liten tvil om at det norske velferdsnivået måtte ha blitt tilpasset det europeiske.

Den nye Grunnloven gjør at et medlemskap i dag er mer omfattende enn det var i 1994. Et medlemskap vil i så stor grad frata Norge det handlingsrommet vi har i dag at vi må spørre oss om vi lenger kan regne oss som en selvstendig stat.