Shopping av velferdstjenester

Av Lars Erik Bartnes

Når EU nå innfører sin egen grunnlov, betyr det også at et unionsborgerskap blir innført. EU-borgerne skal ikke lenger bare være stasborgere i sitt eget land, de skal også få et unionsborgerskap. Våre naboer i Sverige og Danmark blir dermed unionsborgere i tillegg til å være svenske og danske statsborgere.

I EUs grunnlov står det at alle unionsborgerne har rett til å ferdes og oppholde seg fritt på medlemstatenes område. Problemet med unionsborgerskapet er at de rettighetene som følger med, kan få store konsekvenser for de nasjonale velferdstjenestene.

I dag er det slik at en statsborger i et EU- land har rett til å oppholde seg inntil seks måneder i et annet EU- land for å søke arbeid. I denne perioden har de ikke rett til nyte godt av de velferdstjenestene som finnes i dette landet. Dersom de finner seg arbeid, har de krav på oppholdstillatelse i inntill fem år med rett til forlengelse dersom de er i jobb. Dette gjelder også for personer som er blitt ufrivillig arbeidsløs eller er i gang med yrkesrelevant utdanning. Personer som faller under dette har rett til full likebehandling når det gjelder de nasjonale velferdstjenestene.

Det er uklart om unionsborgerskapet setter disse reglene til side, men det er mye som tyder på at det vil bli resultatet. Hvis Norge hadde vært medlem av EU ville det ført til at alle unionsborgere får muligheten til å bo i Norge, og dermed benytte seg av de norske velferdstjenester, uavhengig om de har jobb i Norge eller ikke. Dette vil åpne for det som kalles sosial turisme. Det betyr at man drar rundt og shopper velferdstjenester ut fra hvilken livssituasjon man er i. Jeg antar at Norge ville bli et meget populært land for småbarnsforeldre på grunn av kontantstøtten og andre sjenerøse velferdsordninger.

Jeg er overbevist om at et norsk EU-medlemskap vil øke presset på norske velferdstjenester så dramatisk, at vi som følge av dette må redusere velferdstjenestene til det nivået de har i EU. Dette vil spesielt ramme aleneforsørgere og småbarnsforeldre. Er det dette vi ønsker?